Siste dag i 1005 Clark Way

"Hva skal vi skrive denne siste dagen da, M.?" "Vet ikke." Når vi ikke vet hva vi skal skrive, så kan vi jo skrive hva vi har gjort, gjør, og skal gjøre. Altså vi startet dagen med pannekaker til frokost. Så måtte vi få tak i Eric, for han skal levere en bok til biblioteket og litt sånt. Så leverte vi syklene og spiste formiddagmat på Tresidder. Det meste er stengt i dag pga Labourday. På vei hjem gikk vi forbi vekre Memorial church, og den vakre parken foran hovebygningene på Stanford. Vi gikk innom å kjøpte to cupcakes på Sprinkles (som forøvrig har egne fan-sider på Facebook). Så har vi pakket og pakket og ryddet og ryddet, og nå må vi snart ha et bad. "Dette er den verste dagen i mitt liv!" sier Magnus. Han vil ikke reise hjem, men vil allikevel. Kanskje vi skriver en blogg fra NY? Vi får se åssen det blir med nettilkobling, tid og lyst. Merkelig nok treffer vi nesten (altså akkurat ikke) søskenbarn og niese Henriette i NY, og faktisk også nesten Anne Line og Knut. Henriette er på turnè med "Korslaget" -laget sitt, og kommer den dagen vi drar fra NY, og A.L. og K. kommer dagen etter og skal feire K.`s 50 års dag. -Stor gutt! Gratulerer masse, K.! -Og god tur til alle tre! Nå skal vi ake på madrassen ned trappa. Hvis alt går vel med det, så ses vi etter all sannsynlighet i Norge om ikke lenge :O)

Coach Rodrigo og Magnus, Wicked - the musical, Luksushotell, SF Zoo, hjemmeskole ved poolen...

Den siste helga...før neste gang

Hallo! Nå er det siste helga vi har her før vi reiser hjem. Derfor driver vi og gjør ting "den siste gangen." Siste tur til Scancor i går (hade, hade!), siste tur til SF, siste tur til tennisbanen, siste soccertrening (Let`s stay in touch!), og siste...hva som helst, men som Annettes mann sa, når jeg fortalte om dette: "Yes, the last time until next time." -Og kanskje det er det? Iallefall er det hyggeligere å tenke på det på den måten. Steve, en hyggelig nabo, som vi har truffet mange ganger i svømmebassenget, spurte Magnus om vi hadde tenkt å komme tilbake, og Magnus svarte at "Jeg vil iallefall." Så får vi se hva det betyr :o) I dag skal vi sende bøker med posten, få en litt lettere koffert hjem. Koppestellet og div. skal Amy få, en ung jente som jobber her på Stanford West og som nettopp har flyttet hjemmefra. Cort henter møblene på tirsdag, TV og data tingene leverer vi på mandag kveld, syklene på mandag, og nøklene leverer vi i postkassa tirsdag morgen til Stanford West app. Også må vi jo vaske litt her. Hadde inspeksjon her om dagen og fikk påpekt hva som var viktig å gjøre. Teppet må uansett renses, og det er greit, og det trengs. Snille Lars Åge skysser oss til flyplassen tirsdag morgen. Er det noe vi har glemt da? Tja, kanskje sjela. Iallefall kan den bli noe forsinket. Den reiser, i følge Ingar, mye saktere "Etter en uke var den omsider kommet til Mjøsbrua" kunne Ingar fortelle. Så vi får forberede oss på det :O)

Langt til Norge?

Svaret på dette spørsmålet er faktisk veldig relativt. Bruno, en 80 år gammel fotballtrener (!), som kom over fra Østerrike i 1960, sier at i dag er det slett ikke langt fra Europa til USA. Det er jo bare noen timers flytur unna! Da han reiste til USA for å søke lykken sammen med familien sin brukte de 10 dager med båt over Atlanteren. Da var det langt, mente han. Kontakt med de hjemme hadde de nesten ikke. Brev kunne ta ukesvis og telefon var det sjelden noen brukte. Etter tre uker gav han beskjed til sin mor at han ikke kom tilbake, han tjente gode penger som entrepenør, mye mer enn han ville ha gjort hjemme. Idag "skyper" vi, vi sender kanskje sms eller telefonerer. Skyping er til alt overmål gratis! Teknologien kalles "online telefoni" og gir altså både lyd og bilde helt gratis. Dette må jo gå hardt utover de tradisjonelle telefonioperatørene. Hallo Telenor; are you prepared? Ebay (finn.no på amerikansk) solgte nettopp størstedelen av aksjene sine i Skype til en investorgruppe (bl.a. et private equity firma i Menlo Park, altså rett i nabolaget her) for omkring 2 millarder dollar. Ebay hadde håpet at nettbutikken ville gå enda bedre om kjøpere og selgere kunne komme i kontakt med hverandre gratis med PC-ene sine via Skype, men dette har ikke slått til. Det som har slått til er at folk bruker Skype til internasjonale samtaler! Siste kvartal hadde de såvidt jeg forstår 480 millioner brukere! De hadde 8% av det totale markedet av internasjonale samtaler i fjor og var således verdensledende (TeleGeography), og de økte omsetningen med 25% forrige halvår. Marc Andreessen, en av investorene, og grunnlegger av Netscape, sier følgende: "Skype is the archetypical Internet phenomenon: a breaktrough technology combining with enormously powerful network effects to revolutionize a gigantic industry." AT&T, Comcast, og Google forsøker å henge med. -Og det gjør jeg også, og jeg kan ikke skjønne annet enn at dette vil revolusjonere våre telefoni vaner - igjen! I allefall er det kjempekoselig å se alle dere "skypere" hjemmefra på PC-en min. Da er ikke Norge langt unna!

Burdagsfeiring! -Og hjemme- /bortelengsel

Heisann! M. har bursdag i morgen, og det ser ut til å bli en fin dag. Vi har leid oss inn på Hotel Opera Inn i SF. Igjen; sjømannskirka i SF skaffer oss god pris på luksushotell. Vi reiser inn på morgenen, også feirer vi dagen på SF Zoo. Vi gleder oss (ps. Siden vi reiser ved 10 tiden så må "skyping" skje litt tidlig. Hva med åtte tiden? Husk 10 timer tidsforskjell :O) Jeg har (hemmlig)kjøpt cupcakes (!) (chocolate and cocos) og deilige jordbær, blåbær og bringbær, som vi skal kose oss med til frokost. Deretter følger overraskelser og moro dagen lang! Nå er det faktisk bare en uke til vi reiser til New York. Vi gleder oss til det og til å komme hjem til alle dere der hjemme, men vi synes det er trist å reise herfra, siden vi har det superfint her! Særlig ser jeg at den soccerspillinga til M. og det miljøet i den klubben hadde vært flott å være en del av for en litt lengre periode. -Og selvfølgelig livet på her på Stanford. Men sånn er det bare. Jeg har bodd en del steder, og det er en rikdom, men samtidig fører det til at jeg innimellom lengter til de stedene. "Ich habe einen Koffer in Berlin..," og nå får vi et nytt sted å lengte til; Palo Alto. Det som er fint med å lengte til steder er gleden ved å komme dit! M. har det på samme måten; han gleder seg til å komme hjem og gruer seg til å reise herfra. Men nå tenker vi ikke mere på det. Nå bare gleder vi oss til i morgen!

Stanford kaktuspark

Campus er en by i seg selv. Den har alt! I tillegg til det man vanligvis forbinder med en campus; undervisningsbygg, biblioteker, spisesteder, bokhandler, idrettsanlegg, dormatorier og hybelhus, så har vi i tillegg et stort parkområde, en vakker kirke, museer, teaterscener, konsertarenaer og en stor kunstsamling, og den veldig kjente skulpturparken med Rodin-skulpturer. De mest kjente er "Borgerne av Calais," som forestiller en håndfull lidende, men tapre menn, som vissnok ofret sine liv for å redde byen Calais i en krig på 1500 tallet. Vi syklet gjennom parken i dag også. Vi bor på den ene siden av Campus, på Stanford West, og på den andre siden finner vi fotballstadion. Vi dro dit for å se på soccer kamp i dag. Stanfords kvinnelag satser på å vinne universitetsserien i år, og de var veldig gode. Ihvertfall etterhvert. De var litt "for flinke" i starten, for opptatt av gode sentringer og mindre gjennombruddshissige. San Diego gikk rett på mål og fikk de to første scoringene, før Stanford -maskinen satte i gang, og de vant 5-2. Men det jeg egentlig ville fortelle om var kaktusparken. Vi har vært der før og dro dit igjen i dag etter kampen. Like ved Stanford familiens minnetempel(!) er det en stor kaktuspark. Midt i blinken for M., som samler på kaktuser. Sånn kan man gjøre det når man bare får mange nok og plass nok ;-)

Kennedys health reform, Obamas kamp og slitsomme "filibustere"

Som dere vet døde Ted Kennedy tidligere denne uka. Han blir beskrevet som en politisk kjempe, en mester til å forhandle og få sakene dit han og demokratene ville. Den store helsereformen, som er den store saken for tiden, har vært en av hans hjertesaker i lang tid. Det er folkemøter rundt omkring i byene, hvor helsereformen diskuteres, og det er utrolig hvilken energi denne saken har. Sinnene står i kok på fokemøtene: "Vi har våre helseforsikringer og vi vil ikke ha disse forandringene!" Obama står frem på fjernsyn og forteller at det spres løgner om hva reformen består i, det er "special interests," (som for eksempel forsikringsselskaper og legemiddelindustrien) som bekjemper reformen. Det både republikanere og demokrater synes å være enige om er at helsevesnet i USA er for dårlig og for dyrt, men hvordan det skal bli bedre er de ikke enige om. "Vi er det landet som relativt sett bruker mest på helse i vår del av verden, med unntak av de skandinaviske land, men hos oss er det mye dårligere!" sier Peter, som er lærer ved business departement. Men dette kommer til å gå igjennem, sies det. Obama gikk til valg med denne reformen som toppsak. Selv om folkemøtene er merkelihg støyende, så er flertallet for! Også var det Ted Kennedy. Skal lovforlaget kalles opp etter ham? Kanskje de vil gjøre det, men å kalle reformen opp etter demokraten Ted vil antagelig ikke være et scoop i forhold til å få støtte av evt. republikanere. Men Kennedy navnet er en utrolig sterk "merkevare" herover. Ellers så kan det synes som saken vil bli preget av såkalt "filibustere," eller parlamentarisk obstruksjonisme, som det også kalles. I 1957 var det en senator som benyttet seg av sin rett til å tale uten å bli avbrutt i over 24 timer. Han forsøkte å hindre lovgivning knyttet til borgerrettigheter. Vel, han tapte.