torsdag 17. desember 2009

Tradeoff time!


Heisann! Det nærmer seg jul og det nærmer seg nytt år, med derpåfølgende årsoppgjør, vareopptelling eller i alle fall "en slutten på året refleksjon." Slik er det også på Stanford universitetets hjemmesider. David Brady, political science professor ved Hoover institusjonen, gjør en oppsummering av Obama administrasjonens første år i "the white house."

Når det gjelder økonomisk politikk, så er arbeidsløsheten på 10%. Tiltakspakka Obama administrasjonen fikk igjennom kongressen skulle i følge Obama bidra til å få arbeidsledigheten ned på 8,6%. Ikke så enkelt å bestemme seg for slike konkrete tall (jmf. Jaglands 36,9, som dere husker, og Obamas troppene ut av Afghanistan innen...). Da er det nemlig greit å si; ja, det oppnådde de ikke! Som kjent er det mange forhold som spiller inn på ledigheten, og ikke bare bevilgning av tiltakspakker. I januar i år svarte 59% at de var enige i Obamas økonomiske politikk. I desember i år svarer 50,4% at de ikke støtter Obamas økonomiske politikk. Fra en A til en C+, sier Brady. Når det gjelder helsestell, så har det jo pågått en kamp, som er litt vrien for oss nordmenn å forstå. Motstanderne av helsereformen trekker inn grunnloven og umistelige rettigheter knyttet til at staten ikke skal blande seg inn i private anliggender. Og bekymringen er stor i forhold til hvordan staten skal greie å betale for denne reformen. Støtten blant befolkningen pr.i dag til helsepolitikken er 41%,mens 52% er i mot. Brady måler Obama opp i mot valgløfter, og i helsepolitikken får han ros! "The house has passed a bill, and that`s much further than Clinton ever got." Brady mener at reformen vil bli vedtatt i senatet på nyåret, men da uten noe offentlig helseforsikrings-alternativ. Det vil skuffe demokratene, og republikanserne vil fortsette å mislike hele greia. Sånn er det med kompromisser.

Obamas administrasjon scorer best på utenrikspolitikk blant USamerikanerne. Obama har varslet at USA vil satse mer på samarbeid med FN og andre internasjonale organisasjoner, og samarbeide med Europa i diverse utenrikspolitiske spørsmål. Belønningen vil bli kunne bli, sier Brady, et stablisert Afghanistan og et sikrere USA.

En annen kommentator, Michael Barone på www.rasmussen.com (som er et av de store meningsmålingsbyråene i USA - mange spennende statistikker og kommentarer på de sidene), mener innholdet i talene til Obama har forandret seg. Det er stor forskjell på Obamas tale i Tiergarten i Berlin i 2008, og 1.desember talen på West Point (utplasseringen av 30 000 nye soldater i Afghanistan) og 10.desember talen i Oslo. I de senere talene er det snakk om krig for å forsvare menneskerettigheter, altså på en måte rettferdig krig. Har vi ikke hørt det før? Vi refererer fra Michael Barones artikkel:

"Evil does exist in the world." This bald assertion is probably not what the Norwegian grantors of the Nobel Peace Prize expected to hear from Barack Obama. It sounds like something that the definer of the axis of evil might say, without the Texas twang. (Michael Barone på www.rasmussenreports.com).

Nei, det er ikke lett å vær politiker. Som Brady sier: "Government time is tradeoff time." Essensen er at situasjonen med Obama administrasjonen er som den pleier med nye regjeringer: Regjeringer klarer ikke å holde det de lover i valgkampanjene. Ikke lett å avskaffe fattigdom, Halvorsen. God day!

onsdag 16. desember 2009

Eksamenstid!



Sensuren er klar, nå kommer klagene...

Obamania



Noen som kan forklare meg hvorfor nordmenn går av skaftet fordi Obama kommer til Norge? Så nesegruse, liksom! -Rart...

fredag 11. desember 2009

Sunshine is back!


Næmen; hei?! Dette skulle jo bare være en reiseblogg. Men sannelig sitter jeg ikke her og skriver igjen. Nå kan man kanskje si at jeg er på en ny reise, en litt mer sånn indre reise, liksom. Ikke det at jeg kommer til å skrive så mye om slike "indre reise ting," altså, men kanskje jeg av og til - trolig ikke veldig ofte - svinger innom sunshine to say hello! Den indre reisen,ja... det er skrivingen det. Jeg skriver og skriver om dagen, men det dreier seg mest om ulike sider av NAV-reformen. Det er rett og slett hardt arbeid, men strålende spennende når jeg ser setningene blir sånn helt riktige i forhold til det jeg har tenkt å si. Jeg har frister hengende over hodet mitt. Det er egne og andres frister, men de andres frister er jo også mine egne på en måte, for jeg vil jo ha dem. Nå har jeg vært intenst opphengt i et manus i noen uker, og det har vært greit. Ute har det vært vått og mørkt i lengre tid, og med andre ord et flott jobbevær (allways look at the bright sides ...osv.) Men når solen skinte på nysnøen på Balbergkampen sånn midt på dagen i dag, så fikk jeg skilyst! Helga står for døren, og èn deilig skitur må det bli! Satser på blåswix på fjellet! Jeg vil ellers sitere viktige personer i mitt datamateriale; "Nå ligger alt til rette for en statligghjøring av sosialhjelpa!" (slikt driver jeg med om dagen)

mandag 7. september 2009

Siste dag i 1005 Clark Way




"Hva skal vi skrive denne siste dagen da, M.?" "Vet ikke." Når vi ikke vet hva vi skal skrive, så kan vi jo skrive hva vi har gjort, gjør, og skal gjøre. Altså vi startet dagen med pannekaker til frokost. Så måtte vi få tak i Eric, for han skal levere en bok til biblioteket og litt sånt. Så leverte vi syklene og spiste formiddagmat på Tresidder. Det meste er stengt i dag pga Labourday. På vei hjem gikk vi forbi vekre Memorial church, og den vakre parken foran hovebygningene på Stanford. Vi gikk innom å kjøpte to cupcakes på Sprinkles (som forøvrig har egne fan-sider på Facebook). Så har vi pakket og pakket og ryddet og ryddet, og nå må vi snart ha et bad. "Dette er den verste dagen i mitt liv!" sier Magnus. Han vil ikke reise hjem, men vil allikevel. Kanskje vi skriver en blogg fra NY? Vi får se åssen det blir med nettilkobling, tid og lyst. Merkelig nok treffer vi nesten (altså akkurat ikke) søskenbarn og niese Henriette i NY, og faktisk også nesten Anne Line og Knut. Henriette er på turnè med "Korslaget" -laget sitt, og kommer den dagen vi drar fra NY, og A.L. og K. kommer dagen etter og skal feire K.`s 50 års dag. -Stor gutt! Gratulerer masse, K.! -Og god tur til alle tre! Nå skal vi ake på madrassen ned trappa. Hvis alt går vel med det, så ses vi etter all sannsynlighet i Norge om ikke lenge :O)

lørdag 5. september 2009

Den siste helga...før neste gang



Hallo! Nå er det siste helga vi har her før vi reiser hjem. Derfor driver vi og gjør ting "den siste gangen." Siste tur til Scancor i går (hade, hade!), siste tur til SF, siste tur til tennisbanen, siste soccertrening (Let`s stay in touch!), og siste...hva som helst, men som Annettes mann sa, når jeg fortalte om dette: "Yes, the last time until next time." -Og kanskje det er det? Iallefall er det hyggeligere å tenke på det på den måten. Steve, en hyggelig nabo, som vi har truffet mange ganger i svømmebassenget, spurte Magnus om vi hadde tenkt å komme tilbake, og Magnus svarte at "Jeg vil iallefall." Så får vi se hva det betyr :o) I dag skal vi sende bøker med posten, få en litt lettere koffert hjem. Koppestellet og div. skal Amy få, en ung jente som jobber her på Stanford West og som nettopp har flyttet hjemmefra. Cort henter møblene på tirsdag, TV og data tingene leverer vi på mandag kveld, syklene på mandag, og nøklene leverer vi i postkassa tirsdag morgen til Stanford West app. Også må vi jo vaske litt her. Hadde inspeksjon her om dagen og fikk påpekt hva som var viktig å gjøre. Teppet må uansett renses, og det er greit, og det trengs. Snille Lars Åge skysser oss til flyplassen tirsdag morgen. Er det noe vi har glemt da? Tja, kanskje sjela. Iallefall kan den bli noe forsinket. Den reiser, i følge Ingar, mye saktere "Etter en uke var den omsider kommet til Mjøsbrua" kunne Ingar fortelle. Så vi får forberede oss på det :O)