Tradeoff time!

Heisann! Det nærmer seg jul og det nærmer seg nytt år, med derpåfølgende årsoppgjør, vareopptelling eller i alle fall "en slutten på året refleksjon." Slik er det også på Stanford universitetets hjemmesider. David Brady, political science professor ved Hoover institusjonen, gjør en oppsummering av Obama administrasjonens første år i "the white house."

Når det gjelder økonomisk politikk, så er arbeidsløsheten på 10%. Tiltakspakka Obama administrasjonen fikk igjennom kongressen skulle i følge Obama bidra til å få arbeidsledigheten ned på 8,6%. Ikke så enkelt å bestemme seg for slike konkrete tall (jmf. Jaglands 36,9, som dere husker, og Obamas troppene ut av Afghanistan innen...). Da er det nemlig greit å si; ja, det oppnådde de ikke! Som kjent er det mange forhold som spiller inn på ledigheten, og ikke bare bevilgning av tiltakspakker. I januar i år svarte 59% at de var enige i Obamas økonomiske politikk. I desember i år svarer 50,4% at de ikke støtter Obamas økonomiske politikk. Fra en A til en C+, sier Brady. Når det gjelder helsestell, så har det jo pågått en kamp, som er litt vrien for oss nordmenn å forstå. Motstanderne av helsereformen trekker inn grunnloven og umistelige rettigheter knyttet til at staten ikke skal blande seg inn i private anliggender. Og bekymringen er stor i forhold til hvordan staten skal greie å betale for denne reformen. Støtten blant befolkningen pr.i dag til helsepolitikken er 41%,mens 52% er i mot. Brady måler Obama opp i mot valgløfter, og i helsepolitikken får han ros! "The house has passed a bill, and that`s much further than Clinton ever got." Brady mener at reformen vil bli vedtatt i senatet på nyåret, men da uten noe offentlig helseforsikrings-alternativ. Det vil skuffe demokratene, og republikanserne vil fortsette å mislike hele greia. Sånn er det med kompromisser.

Obamas administrasjon scorer best på utenrikspolitikk blant USamerikanerne. Obama har varslet at USA vil satse mer på samarbeid med FN og andre internasjonale organisasjoner, og samarbeide med Europa i diverse utenrikspolitiske spørsmål. Belønningen vil bli kunne bli, sier Brady, et stablisert Afghanistan og et sikrere USA.

En annen kommentator, Michael Barone på www.rasmussen.com (som er et av de store meningsmålingsbyråene i USA - mange spennende statistikker og kommentarer på de sidene), mener innholdet i talene til Obama har forandret seg. Det er stor forskjell på Obamas tale i Tiergarten i Berlin i 2008, og 1.desember talen på West Point (utplasseringen av 30 000 nye soldater i Afghanistan) og 10.desember talen i Oslo. I de senere talene er det snakk om krig for å forsvare menneskerettigheter, altså på en måte rettferdig krig. Har vi ikke hørt det før? Vi refererer fra Michael Barones artikkel:

"Evil does exist in the world." This bald assertion is probably not what the Norwegian grantors of the Nobel Peace Prize expected to hear from Barack Obama. It sounds like something that the definer of the axis of evil might say, without the Texas twang. (Michael Barone på www.rasmussenreports.com).

Nei, det er ikke lett å vær politiker. Som Brady sier: "Government time is tradeoff time." Essensen er at situasjonen med Obama administrasjonen er som den pleier med nye regjeringer: Regjeringer klarer ikke å holde det de lover i valgkampanjene. Ikke lett å avskaffe fattigdom, Halvorsen. God day!

Eksamenstid!

Sensuren er klar, nå kommer klagene...

Obamania

Noen som kan forklare meg hvorfor nordmenn går av skaftet fordi Obama kommer til Norge? Så nesegruse, liksom! -Rart...

Sunshine is back!

Næmen; hei?! Dette skulle jo bare være en reiseblogg. Men sannelig sitter jeg ikke her og skriver igjen. Nå kan man kanskje si at jeg er på en ny reise, en litt mer sånn indre reise, liksom. Ikke det at jeg kommer til å skrive så mye om slike "indre reise ting," altså, men kanskje jeg av og til - trolig ikke veldig ofte - svinger innom sunshine to say hello! Den indre reisen,ja... det er skrivingen det. Jeg skriver og skriver om dagen, men det dreier seg mest om ulike sider av NAV-reformen. Det er rett og slett hardt arbeid, men strålende spennende når jeg ser setningene blir sånn helt riktige i forhold til det jeg har tenkt å si. Jeg har frister hengende over hodet mitt. Det er egne og andres frister, men de andres frister er jo også mine egne på en måte, for jeg vil jo ha dem. Nå har jeg vært intenst opphengt i et manus i noen uker, og det har vært greit. Ute har det vært vått og mørkt i lengre tid, og med andre ord et flott jobbevær (allways look at the bright sides ...osv.) Men når solen skinte på nysnøen på Balbergkampen sånn midt på dagen i dag, så fikk jeg skilyst! Helga står for døren, og èn deilig skitur må det bli! Satser på blåswix på fjellet! Jeg vil ellers sitere viktige personer i mitt datamateriale; "Nå ligger alt til rette for en statligghjøring av sosialhjelpa!" (slikt driver jeg med om dagen)

Siste dag i 1005 Clark Way

"Hva skal vi skrive denne siste dagen da, M.?" "Vet ikke." Når vi ikke vet hva vi skal skrive, så kan vi jo skrive hva vi har gjort, gjør, og skal gjøre. Altså vi startet dagen med pannekaker til frokost. Så måtte vi få tak i Eric, for han skal levere en bok til biblioteket og litt sånt. Så leverte vi syklene og spiste formiddagmat på Tresidder. Det meste er stengt i dag pga Labourday. På vei hjem gikk vi forbi vekre Memorial church, og den vakre parken foran hovebygningene på Stanford. Vi gikk innom å kjøpte to cupcakes på Sprinkles (som forøvrig har egne fan-sider på Facebook). Så har vi pakket og pakket og ryddet og ryddet, og nå må vi snart ha et bad. "Dette er den verste dagen i mitt liv!" sier Magnus. Han vil ikke reise hjem, men vil allikevel. Kanskje vi skriver en blogg fra NY? Vi får se åssen det blir med nettilkobling, tid og lyst. Merkelig nok treffer vi nesten (altså akkurat ikke) søskenbarn og niese Henriette i NY, og faktisk også nesten Anne Line og Knut. Henriette er på turnè med "Korslaget" -laget sitt, og kommer den dagen vi drar fra NY, og A.L. og K. kommer dagen etter og skal feire K.`s 50 års dag. -Stor gutt! Gratulerer masse, K.! -Og god tur til alle tre! Nå skal vi ake på madrassen ned trappa. Hvis alt går vel med det, så ses vi etter all sannsynlighet i Norge om ikke lenge :O)

Coach Rodrigo og Magnus, Wicked - the musical, Luksushotell, SF Zoo, hjemmeskole ved poolen...

Den siste helga...før neste gang

Hallo! Nå er det siste helga vi har her før vi reiser hjem. Derfor driver vi og gjør ting "den siste gangen." Siste tur til Scancor i går (hade, hade!), siste tur til SF, siste tur til tennisbanen, siste soccertrening (Let`s stay in touch!), og siste...hva som helst, men som Annettes mann sa, når jeg fortalte om dette: "Yes, the last time until next time." -Og kanskje det er det? Iallefall er det hyggeligere å tenke på det på den måten. Steve, en hyggelig nabo, som vi har truffet mange ganger i svømmebassenget, spurte Magnus om vi hadde tenkt å komme tilbake, og Magnus svarte at "Jeg vil iallefall." Så får vi se hva det betyr :o) I dag skal vi sende bøker med posten, få en litt lettere koffert hjem. Koppestellet og div. skal Amy få, en ung jente som jobber her på Stanford West og som nettopp har flyttet hjemmefra. Cort henter møblene på tirsdag, TV og data tingene leverer vi på mandag kveld, syklene på mandag, og nøklene leverer vi i postkassa tirsdag morgen til Stanford West app. Også må vi jo vaske litt her. Hadde inspeksjon her om dagen og fikk påpekt hva som var viktig å gjøre. Teppet må uansett renses, og det er greit, og det trengs. Snille Lars Åge skysser oss til flyplassen tirsdag morgen. Er det noe vi har glemt da? Tja, kanskje sjela. Iallefall kan den bli noe forsinket. Den reiser, i følge Ingar, mye saktere "Etter en uke var den omsider kommet til Mjøsbrua" kunne Ingar fortelle. Så vi får forberede oss på det :O)

Langt til Norge?

Svaret på dette spørsmålet er faktisk veldig relativt. Bruno, en 80 år gammel fotballtrener (!), som kom over fra Østerrike i 1960, sier at i dag er det slett ikke langt fra Europa til USA. Det er jo bare noen timers flytur unna! Da han reiste til USA for å søke lykken sammen med familien sin brukte de 10 dager med båt over Atlanteren. Da var det langt, mente han. Kontakt med de hjemme hadde de nesten ikke. Brev kunne ta ukesvis og telefon var det sjelden noen brukte. Etter tre uker gav han beskjed til sin mor at han ikke kom tilbake, han tjente gode penger som entrepenør, mye mer enn han ville ha gjort hjemme. Idag "skyper" vi, vi sender kanskje sms eller telefonerer. Skyping er til alt overmål gratis! Teknologien kalles "online telefoni" og gir altså både lyd og bilde helt gratis. Dette må jo gå hardt utover de tradisjonelle telefonioperatørene. Hallo Telenor; are you prepared? Ebay (finn.no på amerikansk) solgte nettopp størstedelen av aksjene sine i Skype til en investorgruppe (bl.a. et private equity firma i Menlo Park, altså rett i nabolaget her) for omkring 2 millarder dollar. Ebay hadde håpet at nettbutikken ville gå enda bedre om kjøpere og selgere kunne komme i kontakt med hverandre gratis med PC-ene sine via Skype, men dette har ikke slått til. Det som har slått til er at folk bruker Skype til internasjonale samtaler! Siste kvartal hadde de såvidt jeg forstår 480 millioner brukere! De hadde 8% av det totale markedet av internasjonale samtaler i fjor og var således verdensledende (TeleGeography), og de økte omsetningen med 25% forrige halvår. Marc Andreessen, en av investorene, og grunnlegger av Netscape, sier følgende: "Skype is the archetypical Internet phenomenon: a breaktrough technology combining with enormously powerful network effects to revolutionize a gigantic industry." AT&T, Comcast, og Google forsøker å henge med. -Og det gjør jeg også, og jeg kan ikke skjønne annet enn at dette vil revolusjonere våre telefoni vaner - igjen! I allefall er det kjempekoselig å se alle dere "skypere" hjemmefra på PC-en min. Da er ikke Norge langt unna!

Burdagsfeiring! -Og hjemme- /bortelengsel

Heisann! M. har bursdag i morgen, og det ser ut til å bli en fin dag. Vi har leid oss inn på Hotel Opera Inn i SF. Igjen; sjømannskirka i SF skaffer oss god pris på luksushotell. Vi reiser inn på morgenen, også feirer vi dagen på SF Zoo. Vi gleder oss (ps. Siden vi reiser ved 10 tiden så må "skyping" skje litt tidlig. Hva med åtte tiden? Husk 10 timer tidsforskjell :O) Jeg har (hemmlig)kjøpt cupcakes (!) (chocolate and cocos) og deilige jordbær, blåbær og bringbær, som vi skal kose oss med til frokost. Deretter følger overraskelser og moro dagen lang! Nå er det faktisk bare en uke til vi reiser til New York. Vi gleder oss til det og til å komme hjem til alle dere der hjemme, men vi synes det er trist å reise herfra, siden vi har det superfint her! Særlig ser jeg at den soccerspillinga til M. og det miljøet i den klubben hadde vært flott å være en del av for en litt lengre periode. -Og selvfølgelig livet på her på Stanford. Men sånn er det bare. Jeg har bodd en del steder, og det er en rikdom, men samtidig fører det til at jeg innimellom lengter til de stedene. "Ich habe einen Koffer in Berlin..," og nå får vi et nytt sted å lengte til; Palo Alto. Det som er fint med å lengte til steder er gleden ved å komme dit! M. har det på samme måten; han gleder seg til å komme hjem og gruer seg til å reise herfra. Men nå tenker vi ikke mere på det. Nå bare gleder vi oss til i morgen!

Stanford kaktuspark

Campus er en by i seg selv. Den har alt! I tillegg til det man vanligvis forbinder med en campus; undervisningsbygg, biblioteker, spisesteder, bokhandler, idrettsanlegg, dormatorier og hybelhus, så har vi i tillegg et stort parkområde, en vakker kirke, museer, teaterscener, konsertarenaer og en stor kunstsamling, og den veldig kjente skulpturparken med Rodin-skulpturer. De mest kjente er "Borgerne av Calais," som forestiller en håndfull lidende, men tapre menn, som vissnok ofret sine liv for å redde byen Calais i en krig på 1500 tallet. Vi syklet gjennom parken i dag også. Vi bor på den ene siden av Campus, på Stanford West, og på den andre siden finner vi fotballstadion. Vi dro dit for å se på soccer kamp i dag. Stanfords kvinnelag satser på å vinne universitetsserien i år, og de var veldig gode. Ihvertfall etterhvert. De var litt "for flinke" i starten, for opptatt av gode sentringer og mindre gjennombruddshissige. San Diego gikk rett på mål og fikk de to første scoringene, før Stanford -maskinen satte i gang, og de vant 5-2. Men det jeg egentlig ville fortelle om var kaktusparken. Vi har vært der før og dro dit igjen i dag etter kampen. Like ved Stanford familiens minnetempel(!) er det en stor kaktuspark. Midt i blinken for M., som samler på kaktuser. Sånn kan man gjøre det når man bare får mange nok og plass nok ;-)

Kennedys health reform, Obamas kamp og slitsomme "filibustere"

Som dere vet døde Ted Kennedy tidligere denne uka. Han blir beskrevet som en politisk kjempe, en mester til å forhandle og få sakene dit han og demokratene ville. Den store helsereformen, som er den store saken for tiden, har vært en av hans hjertesaker i lang tid. Det er folkemøter rundt omkring i byene, hvor helsereformen diskuteres, og det er utrolig hvilken energi denne saken har. Sinnene står i kok på fokemøtene: "Vi har våre helseforsikringer og vi vil ikke ha disse forandringene!" Obama står frem på fjernsyn og forteller at det spres løgner om hva reformen består i, det er "special interests," (som for eksempel forsikringsselskaper og legemiddelindustrien) som bekjemper reformen. Det både republikanere og demokrater synes å være enige om er at helsevesnet i USA er for dårlig og for dyrt, men hvordan det skal bli bedre er de ikke enige om. "Vi er det landet som relativt sett bruker mest på helse i vår del av verden, med unntak av de skandinaviske land, men hos oss er det mye dårligere!" sier Peter, som er lærer ved business departement. Men dette kommer til å gå igjennem, sies det. Obama gikk til valg med denne reformen som toppsak. Selv om folkemøtene er merkelihg støyende, så er flertallet for! Også var det Ted Kennedy. Skal lovforlaget kalles opp etter ham? Kanskje de vil gjøre det, men å kalle reformen opp etter demokraten Ted vil antagelig ikke være et scoop i forhold til å få støtte av evt. republikanere. Men Kennedy navnet er en utrolig sterk "merkevare" herover. Ellers så kan det synes som saken vil bli preget av såkalt "filibustere," eller parlamentarisk obstruksjonisme, som det også kalles. I 1957 var det en senator som benyttet seg av sin rett til å tale uten å bli avbrutt i over 24 timer. Han forsøkte å hindre lovgivning knyttet til borgerrettigheter. Vel, han tapte.

Squirrels!

Her ser dere californiske jord ekorn. Det fineste fant vi på google og det andre tok vi selv. Disse dyrene ser vi overalt hvor vi sykkler og går. Når vi kommer pleier de og varsle de andre med pipe lyder i begynnelsen trodde vi det var fugler. Vi ser andre ekorn også ikke bare jordekorn. De har buskete haler er svarte eller grå og løper oppi trærne, eller på stømmledningene og på gjærer. Vi tror ikke disse ekorna er som Snipp og Snapp, siden de har ikke stiper på ryggen, og Snipp og Snapp har bare en liten dott som hale. Uansett er de kjempesøte! Men folkene her synes at det er skadedyr som rotter i Norge. Kanskje de ødlegger folks plener siden de graver så mange hull i jorda. På et jordet så vi over 50 ekorn på en gang, da skulle vi opp og gå en liten fjelltur. Ekorn hilsen fra Magnus og Trine.

Palo Alto, Stanford, tech camp, ellverfotball, San Francisco, China town og Japanese garden m.m.

Rodrigez, Scot, Tony and Sue, Ahmed....and Condi

Hvem de er, sier du? Jo, de er "soccermums and -dads." Mens M. spiller soccer sammen med Eric, Isac and Nils, så blir jeg kjent med foreldrene på sidelinjen, og det er veldig hyggelig. En pappa fortalte at der han bodde tidligere (var det Atlanta?), så var det bare hvite barn på soccerlaget, mens i denne soccer klubben er det barn fra "all over." Miljøet her er veldig internasjonalt. Treneren er fra Brasil. Han er en profesjonell trener, det vil si at det er heltidsjobben hans. Han arrangerer soccercamps på sommerstid og trener mange lag i ulike klubber og i ulike aldersklasser her i området, også han er en skikkelig blid og likandes! Masse morsomme øvelser, for eksempel så spiller de to lag med fire mål! Det blir det fart av (tips til Øystein, Jo og Dag :-)) M. synes de er ganske gode, men at det er dumt at alle fyker opp i angrep så fort de kan. -Hvor blir det av forsvaret!!! Stanford univ. soccertrener var med og hjalp til i dag, fordi sønnen spiller på laget. Men malapropos; vet dere hvem som flytter inn i nabolaget her da! Jammen flytter "Dear Condi" til Sand Hill Road. Kanskje jeg kan bli venninde med henne! Vi har jo så mye til felles; hun er jo her ved Stanford, slik som jeg, også driver hun med political science, slik som jeg. Det der med de høye helene og hennes politiske syn i en del saker deler vi imidlertid ikke. Nei, nå skal jeg lese Tokes artikkel om "different institutional logics in public university departements and private firms." Snaxs!

Homeschooling

Hei! Sitter oppe litt sent i dag og planlegger ukas "homeschooling-" program. Det er morsomt! Vi har jo med noen fine lærebøker, men nettet er enda morsommere. Jeg tror vi vrir oppmerksomheten til hvor vi er "right now." Har funnet to fine sider for skolebarn. Begge "governmental." Den ene handler om USA og om California - facts og quiz og games om "de forente stater" og "din hjemstat," som jo for oss blir California. Der har vi samfunnsgeografi timene. Så enda mer geografi, men nå om jordskjelv. Hva er jordskjelv? Hvor er det jordskjelv akkurat nå? Flotte kart og masse opplysninger om dette på www.abag.ca.gov/bayarea. Det er mindre jordskjelv her hele tiden. Når jeg tenker etter så kjente jeg ristinger en natt, heldigvis ikke noe større saker, men vi bor jo midt oppå en sånn jordplatefold (ups, jeg må visst få inn riktig terminologi før "homeschoolingen" begynner). På kontoret er det "en earthquake kit," med plaster og sånn. Har fått kort gjengitt hva man skal gjøre ved jordskjelv. Stort sett dreier det som om å holde seg unna vinduer som kan splintre, og bokhyller som kan velte, kanskje søke tilflukt under et bord. Ikke løpe ut på gaten, for det kan være flere flyvende objekter som kan treffe deg der også. Men den siste regelen var liksom; gå så rolig ut av bygningen, når skjelvet har roet seg ned. Men vær også oppmerksom på etterskjelv. Det siste skjelvet som var litt stort avmerket på kartet var langt, langt ut i havet utenfor Tromsø, Norway! Det er flere skjelv nærmere SF enn her i PA. Men vi klarer ikke å holde oss unna! I morgen, søndag, skal vi treffe Anne Mette B. i SF, og vi synger i kor; "San Francisco, open your golden gate, don`t let no stranger wait outside your door! osv."

Graduation day!

Deilig å komme hjem etter en lang dag. Klokka er 9.30 pm, vi har badet i svømmebassenget, spist kveldsmat og nå koser Magnus seg med yndlingsprogrammet sitt på TV; "Phineas and Ferb," to geniale brødre, som har et nebbdyr som er hemmelig agent, og en storesøster som drives til vanvidd av alt hva brødrene finner på, og de håpløse foreldrene som aldri tror på de fantastiske historiene hun forteller om brødrene sine. Og jeg skriver til dere. Magnus graduated today! Han har fått Diploma på gjennomført "Tech camp" og personlige og rosende kommentarer fra instruktøren, som kalte seg "Pepper." M. har laget et "amazing game," og en flott hjemmeside, mener "Pepper," og det mener jeg også. Veldig stilig! Etter "family showcase" på Tech, dro vi til Scancor for å stelle i stand til såkalt "winesocial," som vi har hver fredag ettermiddag, og idag var det vi som sto for innkjøp og tillaging. Rebecka hjalp til meg tlllagingen og Eric tok oppvasken, så det gikk kjempegreit. Magnus var med en liten stund, men så hadde han en "avtale" med datamaskinen, og det er forståelig for det var bare voksne der i dag, og de kan jo være temmelig kjedelige... I morgen skal vi sove leenge! Natti-natti

Tech camp!

Hei! Dere lurer på hvordan jeg har det på Tech camp? Jo, nå skal dere høre. Vi er bare 8 stykker på gruppa så derfor er det ikke så veldig lenge og vente. På starten kunne jeg ingenting men etterhvert så ble jeg bedre og bedre. Nå kan jeg ganske masse og ønsker meg Dreamweaver men det er ganske dyrt. Jeg har laget et spill og en liten hjemmeside. Jeg har ikke fått gjort de noe store men spillet har noen få "leveler" og hjemmesiden min har bare 3 "buttons" du kan trykke på som får deg til forskjellige steder. Jeg koser meg skikkelig på tech camp =D Imorgen skal vi på avslutning. PS. Bildet ovenfor er publisert på id-techcamps hjemmesider www.internaldrive.com

How are you?

Amerikanere er høfligere enn oss skandinaver. Vi har lært på skolen hva vi skal svare når engelskspråklige folk sier "How are you?" I fjerde klasse lærte jeg at vi skal svare "I`m very well, thank you." Men det gikk litt tid før jeg klarte å forholde meg helt naturlig til dette. Tror det er slik for skandinaver flest. Det herre snakket om hvordan man har det, blir litt for mye, i forhold til hva vi er vant med, som er et kortfattet "Hei!" Jeg har kommet over det nå, og jeg babler i vei om dette temaet på amerikansk vis. Magnus synes fremdeles det er litt pinlig, fordi det skal gå så fort, liksom. Man skal liksom svare "I`m fine." Men det er enda hyggeligere hvis en viser den andre litt oppmerksomhet også "What about yourself?" Da blir de blide da! De sier også "Hi" her og de uttaler det faktisk akkurat som på norsk. Jeg sa litt sånn "hai" i begynnelsen, men har nå lagt om til "Hei." Spørs om de har blitt litt påvirket av skandinavisk? I går kom det en eldre herre bort til lunsjbordet vårt på Tresidder og sa "Hei, talar ni svanska?" Han var svensk ættet, og hadde lært seg svensk, og synes det var "jättetrevligt" å snakke med oss. Han het Ted Anderson og var professor i statistikk og økonomi her ved Stanford. Jammen viste det seg at han også var medlem av "Det norske vitenskapsakademi," og det henger som kjent høyt. Når jeg "googlet" ham så viste det seg at han var 91 år! -Og så frisk og sprek. Det er kult det! Skal få Magnus til å skrive litt om Tech-campen i kveld. Høre åssen det går med høflighetsfrasene :O) How do you do, and see you later!

Tech camp, swimmingpool - og skolestart!

I morgen, mandag, er det første skoledag hjemme i Lillehammer. Skolestart blir litt anderledes for Magnus i år. Istedenfor skole skal han på Tech camp, en summercamp her på Stanford universitetet. Campen heter "Game og web design," og der skal de lære å lage sine egne dataspill og de skal lære å legge de ut på nettet. Det ser spennende ut! Magnus er litt bekymret for om de skal sitte inne hele dagen, fordi det er jo så deilig å være ute her i solskinnstaten California. Solen skinner hele tiden og vi bader og dykker i "swimmingpoolen" så ofte vi kan, og det er veldig ofte (hver dag x 2) :O) Tenk så fint det hadde vært med et badebasseng i Ekromskogen! Vi bor i et boområde som likner Ekromskogen, like stort, men med to flotte utebassenger. Det ene av dem er tvers over gaten fra der vi bor. Vi syklet bort til "Id-tech campens" lokaler i formiddag (sjekk http://www.internaldrive.com/) for å være sikre på hvor det skal foregå, for det begynner tidlig i morgen, og da vil vi ikke rote oss bort. Vi vil ikke komme for sent første dagen! Etterpå dro vi til Stanford shoppingcenter for å kjøpe "cupcake." Det er en egen butikk der som bare selger ferske cupcakes. Det er noe gode greier, altså. Særlig de med kokos og sjokolade, synes vi. Cupcakes er en slags store muffins med krem på, og man kan få mange forskjellige smaker; rasberry, strawberry, cinnamon, vanilla, chocolate etc. Vi hadde en god unnskyldning for å kjøpe disse kakene i dag, fordi vi fikk besøk av en noen koselige tromsøværinger; Lars Åge (kollega av Trine) og Håkon (sønnen). I kveld måå vi prøve å komme oss tidlig til sengs, slik at vi blir friske og opplagte til Tech camp og jobb. Men først skal vi spille litt mer bordtennis på stuebordet. En veldig viktig melding til slutt: Gratulerer til alle på fotballaget med en kjempeinnsats på Fåbergturneringen! Vi har hørt ryktene om superinnsatsen her i California også (Ps. se meldingen fra Elias og Trude på forrige blogginnlegg). Vi ønsker alle på 6. trinn på Ekrom og alle andre som leser dette en superfin dag! (Til opplysning: vi ligger ca. 9 timer etter Norge. Nå er klokka 1930 her, og da ligger dere og sover, fordi klokka er 04.30 i Lillehammer. Merkelig, men sant :O) Et lite gjettekonkuransespørsmål: Hva heter denne brua på bildet over, som befinner seg i San Francisco?

Reisestemning

Nå er to av fire i pakkinga. Ingar og Kyrre reiser i ettermiddag. I går hadde vi avskjedsfest med barbecue ved poolen. Det var koselig! Nå venter en lang flytur via London. De er i Ekromskogen i morgen, søndag, ved 18 tiden tror jeg. "Deilig at vi kommer hjem når det er lyst," sier Kyrre. "Kanskje det er noe som skjer på lekeplassen!?" Lillestrømlingene ordner med at bilen står klar ved Gardermoen. Kjempeflott! Hvordan har dere hatt det da Kyrre og Ingar? Kyrre: "Jeg har hatt det kjempefint, mamma!" Ingar: "Jeg er veldig fornøyd med denne måten å få lufta ut av fotballen på (Ingar er opptatt av de nære ting; han har funnet en el. annen ventilgreie og på Petter Smart vis får han ut lufta av to fotballer som skal være med hjem). Så fortsetter han: "Det er et veldig stort spørsmål (ja, ja, ja - there he goes again...). Men siden jeg nå har vært her en stund og blitt påvirket av den amerikanske kulturen, så kan det vel oppsummeres i ett ord: Awesome!" Jeg: "Mener du det; har det vært "awesome," synes du?" "Jepp!" sier Kvebæk - så da så. God tur hjem, gutta - ses om en måned.

Alcatraz!

Åh, nå er jeg sliten i beina! Vi har gått og gått og kjørt taxi og trikk, og båt og tog og sykla, helt fra Palo Alto til Alcatraz, SF, og tilbake. Alcatraz var uhyggelig, men spennende og interessant, også var det vakkert der også...fulgleliv, blomster, hav og vind. Alcatraz betyr visst egentlig pelikaner. Som en forberedelse til å reise ut til "the Rock," som stedet også kalles, så vi "Flukten fra Alcatraz" med Clint Eastwood (borgermester i Carmel, eller?). Filmen er basert på en sann historie. Det sies jo at ingen har klart å rømme fra Alcatraz og kommet levende fra det. Enten har de blitt skutt i forsøket, eller de har druknet i møtet med bølgene. Frank Morris og to brødre, som filmen forteller om, skaffet seg skjeer og gravde luftelukene i fengselscellene sine så store at de klarte å åle seg ut i frihet via disse. De lagde noen dokkehoder med hår og det hele, som skulle forestille dem selv, la dokkehodene på hodeputene, slik at vaktene ikke skulle oppdage at de var borte. -Very clever! De ble aldri funnet, men vi og sikkert alle andre, liker å tro at de kom seg i land etter alt strevet. Kanskje de bor i Sør Amerika et sted? De studerte ihvertfall spansk i fengselet. Vi traff en av Alcatraz-fengselet sine fengselsvakter i levende live. Han het Jim, var nok noen og åtti år. Han var siste vakt ut fra fengselet da det stengte i 1963, et år etter Morris og de sin flukt. Han var en hyggelig mann, og signerte en bok han har skrevet om sine år ved dette beryktede fengselet, som altså huset de verste fangene i USA. Al Capone var en av dem. Alle sånne fangebilder viser sinte menn, men Al Capone nærmest smiler på sitt bilde. Inne i fengselet gikk vi med høretelefoner, hvor vi hørte tidligere fangevoktere og innsatte som fortalte om hendelser og steder i fengselet. Lyd av fangeopprør og velkomst av nye fanger og annet ble livfullt gjengitt i høretelefonene. En stor opplevelse for store og små, men "slikk turisme tar på!" I morgen tar vi det bare heelt med ro. Men vi merker oss følgende:"Break the rules and you go to prison, break the prison rules and you go to Alcatraz."

Big Basin og Santa Cruz

For en fanastisk dag! Nå har vi vært i Big Basin State Park og sett Coastel Redwood trærne og Sequia trærne. De førstnevnte er visst de høyeste trærne i verden og de sistnevnte de med størst omkrets. Noe så svært! Ja, se selv på bildene. Siden det er så varmt her i "innlandet" nå, så måtte vi også en tur ut til kysten. Vi ble begeistret for surferne på forrige tur fra LA langs Highway 1, og vi ville se mer. Santa Cruz ligger ca. 8 mil (norske) fra Palo Alto, og er et av stedene i Nor Calif., hvor surferne koser seg og surfekulturen lever i beste velgående, i form av en litt hippipreget stemning i byen og langs beachen. Masse gamlinger med langt skjegg som kommer susende på skate -boardene sine, og selvfølgelig yngre folk også. Vi så noen surfere i dag, men jeg tror bølgene måtte være bedre et annet sted. På nettet varsles det hvor det til enhver tid er de beste forhold. Akkurat som i Norge med "puddervarsel" fra skistedene. Det var masse folk på stranda, noen solte seg, noen satt innrullet i tepper, andre lekte seg i bølgene, bygde sandslott, jogget, gikk tur, eller spilte gitar. Så deilig stemning! Se selv på bildene.