Burdagsfeiring! -Og hjemme- /bortelengsel

Heisann! M. har bursdag i morgen, og det ser ut til å bli en fin dag. Vi har leid oss inn på Hotel Opera Inn i SF. Igjen; sjømannskirka i SF skaffer oss god pris på luksushotell. Vi reiser inn på morgenen, også feirer vi dagen på SF Zoo. Vi gleder oss (ps. Siden vi reiser ved 10 tiden så må "skyping" skje litt tidlig. Hva med åtte tiden? Husk 10 timer tidsforskjell :O) Jeg har (hemmlig)kjøpt cupcakes (!) (chocolate and cocos) og deilige jordbær, blåbær og bringbær, som vi skal kose oss med til frokost. Deretter følger overraskelser og moro dagen lang! Nå er det faktisk bare en uke til vi reiser til New York. Vi gleder oss til det og til å komme hjem til alle dere der hjemme, men vi synes det er trist å reise herfra, siden vi har det superfint her! Særlig ser jeg at den soccerspillinga til M. og det miljøet i den klubben hadde vært flott å være en del av for en litt lengre periode. -Og selvfølgelig livet på her på Stanford. Men sånn er det bare. Jeg har bodd en del steder, og det er en rikdom, men samtidig fører det til at jeg innimellom lengter til de stedene. "Ich habe einen Koffer in Berlin..," og nå får vi et nytt sted å lengte til; Palo Alto. Det som er fint med å lengte til steder er gleden ved å komme dit! M. har det på samme måten; han gleder seg til å komme hjem og gruer seg til å reise herfra. Men nå tenker vi ikke mere på det. Nå bare gleder vi oss til i morgen!

Stanford kaktuspark

Campus er en by i seg selv. Den har alt! I tillegg til det man vanligvis forbinder med en campus; undervisningsbygg, biblioteker, spisesteder, bokhandler, idrettsanlegg, dormatorier og hybelhus, så har vi i tillegg et stort parkområde, en vakker kirke, museer, teaterscener, konsertarenaer og en stor kunstsamling, og den veldig kjente skulpturparken med Rodin-skulpturer. De mest kjente er "Borgerne av Calais," som forestiller en håndfull lidende, men tapre menn, som vissnok ofret sine liv for å redde byen Calais i en krig på 1500 tallet. Vi syklet gjennom parken i dag også. Vi bor på den ene siden av Campus, på Stanford West, og på den andre siden finner vi fotballstadion. Vi dro dit for å se på soccer kamp i dag. Stanfords kvinnelag satser på å vinne universitetsserien i år, og de var veldig gode. Ihvertfall etterhvert. De var litt "for flinke" i starten, for opptatt av gode sentringer og mindre gjennombruddshissige. San Diego gikk rett på mål og fikk de to første scoringene, før Stanford -maskinen satte i gang, og de vant 5-2. Men det jeg egentlig ville fortelle om var kaktusparken. Vi har vært der før og dro dit igjen i dag etter kampen. Like ved Stanford familiens minnetempel(!) er det en stor kaktuspark. Midt i blinken for M., som samler på kaktuser. Sånn kan man gjøre det når man bare får mange nok og plass nok ;-)

Kennedys health reform, Obamas kamp og slitsomme "filibustere"

Som dere vet døde Ted Kennedy tidligere denne uka. Han blir beskrevet som en politisk kjempe, en mester til å forhandle og få sakene dit han og demokratene ville. Den store helsereformen, som er den store saken for tiden, har vært en av hans hjertesaker i lang tid. Det er folkemøter rundt omkring i byene, hvor helsereformen diskuteres, og det er utrolig hvilken energi denne saken har. Sinnene står i kok på fokemøtene: "Vi har våre helseforsikringer og vi vil ikke ha disse forandringene!" Obama står frem på fjernsyn og forteller at det spres løgner om hva reformen består i, det er "special interests," (som for eksempel forsikringsselskaper og legemiddelindustrien) som bekjemper reformen. Det både republikanere og demokrater synes å være enige om er at helsevesnet i USA er for dårlig og for dyrt, men hvordan det skal bli bedre er de ikke enige om. "Vi er det landet som relativt sett bruker mest på helse i vår del av verden, med unntak av de skandinaviske land, men hos oss er det mye dårligere!" sier Peter, som er lærer ved business departement. Men dette kommer til å gå igjennem, sies det. Obama gikk til valg med denne reformen som toppsak. Selv om folkemøtene er merkelihg støyende, så er flertallet for! Også var det Ted Kennedy. Skal lovforlaget kalles opp etter ham? Kanskje de vil gjøre det, men å kalle reformen opp etter demokraten Ted vil antagelig ikke være et scoop i forhold til å få støtte av evt. republikanere. Men Kennedy navnet er en utrolig sterk "merkevare" herover. Ellers så kan det synes som saken vil bli preget av såkalt "filibustere," eller parlamentarisk obstruksjonisme, som det også kalles. I 1957 var det en senator som benyttet seg av sin rett til å tale uten å bli avbrutt i over 24 timer. Han forsøkte å hindre lovgivning knyttet til borgerrettigheter. Vel, han tapte.

Squirrels!

Her ser dere californiske jord ekorn. Det fineste fant vi på google og det andre tok vi selv. Disse dyrene ser vi overalt hvor vi sykkler og går. Når vi kommer pleier de og varsle de andre med pipe lyder i begynnelsen trodde vi det var fugler. Vi ser andre ekorn også ikke bare jordekorn. De har buskete haler er svarte eller grå og løper oppi trærne, eller på stømmledningene og på gjærer. Vi tror ikke disse ekorna er som Snipp og Snapp, siden de har ikke stiper på ryggen, og Snipp og Snapp har bare en liten dott som hale. Uansett er de kjempesøte! Men folkene her synes at det er skadedyr som rotter i Norge. Kanskje de ødlegger folks plener siden de graver så mange hull i jorda. På et jordet så vi over 50 ekorn på en gang, da skulle vi opp og gå en liten fjelltur. Ekorn hilsen fra Magnus og Trine.

Palo Alto, Stanford, tech camp, ellverfotball, San Francisco, China town og Japanese garden m.m.

Rodrigez, Scot, Tony and Sue, Ahmed....and Condi

Hvem de er, sier du? Jo, de er "soccermums and -dads." Mens M. spiller soccer sammen med Eric, Isac and Nils, så blir jeg kjent med foreldrene på sidelinjen, og det er veldig hyggelig. En pappa fortalte at der han bodde tidligere (var det Atlanta?), så var det bare hvite barn på soccerlaget, mens i denne soccer klubben er det barn fra "all over." Miljøet her er veldig internasjonalt. Treneren er fra Brasil. Han er en profesjonell trener, det vil si at det er heltidsjobben hans. Han arrangerer soccercamps på sommerstid og trener mange lag i ulike klubber og i ulike aldersklasser her i området, også han er en skikkelig blid og likandes! Masse morsomme øvelser, for eksempel så spiller de to lag med fire mål! Det blir det fart av (tips til Øystein, Jo og Dag :-)) M. synes de er ganske gode, men at det er dumt at alle fyker opp i angrep så fort de kan. -Hvor blir det av forsvaret!!! Stanford univ. soccertrener var med og hjalp til i dag, fordi sønnen spiller på laget. Men malapropos; vet dere hvem som flytter inn i nabolaget her da! Jammen flytter "Dear Condi" til Sand Hill Road. Kanskje jeg kan bli venninde med henne! Vi har jo så mye til felles; hun er jo her ved Stanford, slik som jeg, også driver hun med political science, slik som jeg. Det der med de høye helene og hennes politiske syn i en del saker deler vi imidlertid ikke. Nei, nå skal jeg lese Tokes artikkel om "different institutional logics in public university departements and private firms." Snaxs!

Homeschooling

Hei! Sitter oppe litt sent i dag og planlegger ukas "homeschooling-" program. Det er morsomt! Vi har jo med noen fine lærebøker, men nettet er enda morsommere. Jeg tror vi vrir oppmerksomheten til hvor vi er "right now." Har funnet to fine sider for skolebarn. Begge "governmental." Den ene handler om USA og om California - facts og quiz og games om "de forente stater" og "din hjemstat," som jo for oss blir California. Der har vi samfunnsgeografi timene. Så enda mer geografi, men nå om jordskjelv. Hva er jordskjelv? Hvor er det jordskjelv akkurat nå? Flotte kart og masse opplysninger om dette på www.abag.ca.gov/bayarea. Det er mindre jordskjelv her hele tiden. Når jeg tenker etter så kjente jeg ristinger en natt, heldigvis ikke noe større saker, men vi bor jo midt oppå en sånn jordplatefold (ups, jeg må visst få inn riktig terminologi før "homeschoolingen" begynner). På kontoret er det "en earthquake kit," med plaster og sånn. Har fått kort gjengitt hva man skal gjøre ved jordskjelv. Stort sett dreier det som om å holde seg unna vinduer som kan splintre, og bokhyller som kan velte, kanskje søke tilflukt under et bord. Ikke løpe ut på gaten, for det kan være flere flyvende objekter som kan treffe deg der også. Men den siste regelen var liksom; gå så rolig ut av bygningen, når skjelvet har roet seg ned. Men vær også oppmerksom på etterskjelv. Det siste skjelvet som var litt stort avmerket på kartet var langt, langt ut i havet utenfor Tromsø, Norway! Det er flere skjelv nærmere SF enn her i PA. Men vi klarer ikke å holde oss unna! I morgen, søndag, skal vi treffe Anne Mette B. i SF, og vi synger i kor; "San Francisco, open your golden gate, don`t let no stranger wait outside your door! osv."

Graduation day!

Deilig å komme hjem etter en lang dag. Klokka er 9.30 pm, vi har badet i svømmebassenget, spist kveldsmat og nå koser Magnus seg med yndlingsprogrammet sitt på TV; "Phineas and Ferb," to geniale brødre, som har et nebbdyr som er hemmelig agent, og en storesøster som drives til vanvidd av alt hva brødrene finner på, og de håpløse foreldrene som aldri tror på de fantastiske historiene hun forteller om brødrene sine. Og jeg skriver til dere. Magnus graduated today! Han har fått Diploma på gjennomført "Tech camp" og personlige og rosende kommentarer fra instruktøren, som kalte seg "Pepper." M. har laget et "amazing game," og en flott hjemmeside, mener "Pepper," og det mener jeg også. Veldig stilig! Etter "family showcase" på Tech, dro vi til Scancor for å stelle i stand til såkalt "winesocial," som vi har hver fredag ettermiddag, og idag var det vi som sto for innkjøp og tillaging. Rebecka hjalp til meg tlllagingen og Eric tok oppvasken, så det gikk kjempegreit. Magnus var med en liten stund, men så hadde han en "avtale" med datamaskinen, og det er forståelig for det var bare voksne der i dag, og de kan jo være temmelig kjedelige... I morgen skal vi sove leenge! Natti-natti

Tech camp!

Hei! Dere lurer på hvordan jeg har det på Tech camp? Jo, nå skal dere høre. Vi er bare 8 stykker på gruppa så derfor er det ikke så veldig lenge og vente. På starten kunne jeg ingenting men etterhvert så ble jeg bedre og bedre. Nå kan jeg ganske masse og ønsker meg Dreamweaver men det er ganske dyrt. Jeg har laget et spill og en liten hjemmeside. Jeg har ikke fått gjort de noe store men spillet har noen få "leveler" og hjemmesiden min har bare 3 "buttons" du kan trykke på som får deg til forskjellige steder. Jeg koser meg skikkelig på tech camp =D Imorgen skal vi på avslutning. PS. Bildet ovenfor er publisert på id-techcamps hjemmesider www.internaldrive.com

How are you?

Amerikanere er høfligere enn oss skandinaver. Vi har lært på skolen hva vi skal svare når engelskspråklige folk sier "How are you?" I fjerde klasse lærte jeg at vi skal svare "I`m very well, thank you." Men det gikk litt tid før jeg klarte å forholde meg helt naturlig til dette. Tror det er slik for skandinaver flest. Det herre snakket om hvordan man har det, blir litt for mye, i forhold til hva vi er vant med, som er et kortfattet "Hei!" Jeg har kommet over det nå, og jeg babler i vei om dette temaet på amerikansk vis. Magnus synes fremdeles det er litt pinlig, fordi det skal gå så fort, liksom. Man skal liksom svare "I`m fine." Men det er enda hyggeligere hvis en viser den andre litt oppmerksomhet også "What about yourself?" Da blir de blide da! De sier også "Hi" her og de uttaler det faktisk akkurat som på norsk. Jeg sa litt sånn "hai" i begynnelsen, men har nå lagt om til "Hei." Spørs om de har blitt litt påvirket av skandinavisk? I går kom det en eldre herre bort til lunsjbordet vårt på Tresidder og sa "Hei, talar ni svanska?" Han var svensk ættet, og hadde lært seg svensk, og synes det var "jättetrevligt" å snakke med oss. Han het Ted Anderson og var professor i statistikk og økonomi her ved Stanford. Jammen viste det seg at han også var medlem av "Det norske vitenskapsakademi," og det henger som kjent høyt. Når jeg "googlet" ham så viste det seg at han var 91 år! -Og så frisk og sprek. Det er kult det! Skal få Magnus til å skrive litt om Tech-campen i kveld. Høre åssen det går med høflighetsfrasene :O) How do you do, and see you later!

Tech camp, swimmingpool - og skolestart!

I morgen, mandag, er det første skoledag hjemme i Lillehammer. Skolestart blir litt anderledes for Magnus i år. Istedenfor skole skal han på Tech camp, en summercamp her på Stanford universitetet. Campen heter "Game og web design," og der skal de lære å lage sine egne dataspill og de skal lære å legge de ut på nettet. Det ser spennende ut! Magnus er litt bekymret for om de skal sitte inne hele dagen, fordi det er jo så deilig å være ute her i solskinnstaten California. Solen skinner hele tiden og vi bader og dykker i "swimmingpoolen" så ofte vi kan, og det er veldig ofte (hver dag x 2) :O) Tenk så fint det hadde vært med et badebasseng i Ekromskogen! Vi bor i et boområde som likner Ekromskogen, like stort, men med to flotte utebassenger. Det ene av dem er tvers over gaten fra der vi bor. Vi syklet bort til "Id-tech campens" lokaler i formiddag (sjekk http://www.internaldrive.com/) for å være sikre på hvor det skal foregå, for det begynner tidlig i morgen, og da vil vi ikke rote oss bort. Vi vil ikke komme for sent første dagen! Etterpå dro vi til Stanford shoppingcenter for å kjøpe "cupcake." Det er en egen butikk der som bare selger ferske cupcakes. Det er noe gode greier, altså. Særlig de med kokos og sjokolade, synes vi. Cupcakes er en slags store muffins med krem på, og man kan få mange forskjellige smaker; rasberry, strawberry, cinnamon, vanilla, chocolate etc. Vi hadde en god unnskyldning for å kjøpe disse kakene i dag, fordi vi fikk besøk av en noen koselige tromsøværinger; Lars Åge (kollega av Trine) og Håkon (sønnen). I kveld måå vi prøve å komme oss tidlig til sengs, slik at vi blir friske og opplagte til Tech camp og jobb. Men først skal vi spille litt mer bordtennis på stuebordet. En veldig viktig melding til slutt: Gratulerer til alle på fotballaget med en kjempeinnsats på Fåbergturneringen! Vi har hørt ryktene om superinnsatsen her i California også (Ps. se meldingen fra Elias og Trude på forrige blogginnlegg). Vi ønsker alle på 6. trinn på Ekrom og alle andre som leser dette en superfin dag! (Til opplysning: vi ligger ca. 9 timer etter Norge. Nå er klokka 1930 her, og da ligger dere og sover, fordi klokka er 04.30 i Lillehammer. Merkelig, men sant :O) Et lite gjettekonkuransespørsmål: Hva heter denne brua på bildet over, som befinner seg i San Francisco?

Reisestemning

Nå er to av fire i pakkinga. Ingar og Kyrre reiser i ettermiddag. I går hadde vi avskjedsfest med barbecue ved poolen. Det var koselig! Nå venter en lang flytur via London. De er i Ekromskogen i morgen, søndag, ved 18 tiden tror jeg. "Deilig at vi kommer hjem når det er lyst," sier Kyrre. "Kanskje det er noe som skjer på lekeplassen!?" Lillestrømlingene ordner med at bilen står klar ved Gardermoen. Kjempeflott! Hvordan har dere hatt det da Kyrre og Ingar? Kyrre: "Jeg har hatt det kjempefint, mamma!" Ingar: "Jeg er veldig fornøyd med denne måten å få lufta ut av fotballen på (Ingar er opptatt av de nære ting; han har funnet en el. annen ventilgreie og på Petter Smart vis får han ut lufta av to fotballer som skal være med hjem). Så fortsetter han: "Det er et veldig stort spørsmål (ja, ja, ja - there he goes again...). Men siden jeg nå har vært her en stund og blitt påvirket av den amerikanske kulturen, så kan det vel oppsummeres i ett ord: Awesome!" Jeg: "Mener du det; har det vært "awesome," synes du?" "Jepp!" sier Kvebæk - så da så. God tur hjem, gutta - ses om en måned.

Alcatraz!

Åh, nå er jeg sliten i beina! Vi har gått og gått og kjørt taxi og trikk, og båt og tog og sykla, helt fra Palo Alto til Alcatraz, SF, og tilbake. Alcatraz var uhyggelig, men spennende og interessant, også var det vakkert der også...fulgleliv, blomster, hav og vind. Alcatraz betyr visst egentlig pelikaner. Som en forberedelse til å reise ut til "the Rock," som stedet også kalles, så vi "Flukten fra Alcatraz" med Clint Eastwood (borgermester i Carmel, eller?). Filmen er basert på en sann historie. Det sies jo at ingen har klart å rømme fra Alcatraz og kommet levende fra det. Enten har de blitt skutt i forsøket, eller de har druknet i møtet med bølgene. Frank Morris og to brødre, som filmen forteller om, skaffet seg skjeer og gravde luftelukene i fengselscellene sine så store at de klarte å åle seg ut i frihet via disse. De lagde noen dokkehoder med hår og det hele, som skulle forestille dem selv, la dokkehodene på hodeputene, slik at vaktene ikke skulle oppdage at de var borte. -Very clever! De ble aldri funnet, men vi og sikkert alle andre, liker å tro at de kom seg i land etter alt strevet. Kanskje de bor i Sør Amerika et sted? De studerte ihvertfall spansk i fengselet. Vi traff en av Alcatraz-fengselet sine fengselsvakter i levende live. Han het Jim, var nok noen og åtti år. Han var siste vakt ut fra fengselet da det stengte i 1963, et år etter Morris og de sin flukt. Han var en hyggelig mann, og signerte en bok han har skrevet om sine år ved dette beryktede fengselet, som altså huset de verste fangene i USA. Al Capone var en av dem. Alle sånne fangebilder viser sinte menn, men Al Capone nærmest smiler på sitt bilde. Inne i fengselet gikk vi med høretelefoner, hvor vi hørte tidligere fangevoktere og innsatte som fortalte om hendelser og steder i fengselet. Lyd av fangeopprør og velkomst av nye fanger og annet ble livfullt gjengitt i høretelefonene. En stor opplevelse for store og små, men "slikk turisme tar på!" I morgen tar vi det bare heelt med ro. Men vi merker oss følgende:"Break the rules and you go to prison, break the prison rules and you go to Alcatraz."

Big Basin og Santa Cruz

For en fanastisk dag! Nå har vi vært i Big Basin State Park og sett Coastel Redwood trærne og Sequia trærne. De førstnevnte er visst de høyeste trærne i verden og de sistnevnte de med størst omkrets. Noe så svært! Ja, se selv på bildene. Siden det er så varmt her i "innlandet" nå, så måtte vi også en tur ut til kysten. Vi ble begeistret for surferne på forrige tur fra LA langs Highway 1, og vi ville se mer. Santa Cruz ligger ca. 8 mil (norske) fra Palo Alto, og er et av stedene i Nor Calif., hvor surferne koser seg og surfekulturen lever i beste velgående, i form av en litt hippipreget stemning i byen og langs beachen. Masse gamlinger med langt skjegg som kommer susende på skate -boardene sine, og selvfølgelig yngre folk også. Vi så noen surfere i dag, men jeg tror bølgene måtte være bedre et annet sted. På nettet varsles det hvor det til enhver tid er de beste forhold. Akkurat som i Norge med "puddervarsel" fra skistedene. Det var masse folk på stranda, noen solte seg, noen satt innrullet i tepper, andre lekte seg i bølgene, bygde sandslott, jogget, gikk tur, eller spilte gitar. Så deilig stemning! Se selv på bildene.

Best for de rike?

Etter en av mine SF turer vandret jeg nedover 5th street mot Caltrain stasjonen, for å ta toget hjem til Palo Alto. Som før nevnt har Annette bedt oss om ikke å gå 5th og 6th street, på grunn av alle de "merkelige mennesker som er der." Det var tidlig morgen, og jeg tok sjansen for å se hva hun egentlig mente. Det var fredelig, men der var mange hjemløse. Hvor kommer de fra? Er det ingen som kan ta seg av dem? Etter denne turen er det jeg sier til bror: "Det er fint her altså, men dette er et sted hvor det godt å være rik!" Han minnet meg riktignok på at de rike har det jo godt overalt. Her er jeg blant de rike, selv om jeg ikke helt føler det slik (huff så dyrt allting er!). Jeg leser om de fattige strøkene i avisen og hører om det på TV. Enda en ung mann skutt på Oakland siden av "bayen." Han var drosjesjåfør og hadde tidligere servert mat i kantina på Stanford. Han skulle besøke sin mor og ble skutt av ukjente. En annen som ble skutt i forrige uke var på vei hjem en tidlig morgen på Highway X etter å ha utført jobben som avisbud. Den spanskættede søsteren som jeg ser på TV er oppbrakt; "Jeg står frem for å si i fra at nå må noen gjøre noe med sikkerheten på denne siden av bayen. "It`s just not safe!" Jeg bor på den andre siden av "bayen." I går spaserte vi kveldstur rundt i Menlo Park. Det er varmt og deilig, og duftene av evkalyptus trær, roser og masse andre blomstrende trær omslutter oss. Vi møter naboen; "What a beautyful evening," sier han. Og det er det virkelig! Menlo Park er langt, langt unna de skitne 5th og 6th street i SF og de utrygge bo områdene på Oakland siden og East Palo Alto.

The weekend at home!

Hi! Det er lørdag morgen og en deilig lang weekend her hjemme i Stanford West ligger foran oss. Solen skinner selvfølgelig, så det tenker vi ikke mere på (akkurat dette er jo deilig for oss nordmenn, da!). Lyden fra glade barn som leker i svømmebassenget når inn til oss via verandadøren og alle vinduene vi har åpne. Ingar og Magnus tester ut det nye bordtennis settet, som vi har satt opp på salongbordet, og Kyrre spiller Wow med gutta hjemme. Jeg har nettopp fått overført alle bildene fra fotoapparatet til PCen. Magnus har skaffet seg noen amerikavaner; han vil gjerne ha en Elvis til kvelds (skive med peanøttsmør, syltetøy og banan), også vil han (og Kyrre) ha pannekaker med lønnesirup og egg og bacon til frokost. High energy meals! De kunne nok lett ha rullet hjem, men som før nevnt driver de jo med tennisuke, socceruke og jogging osv. Legger ved noen bilder fra tennisuka. Ingar hadde alenetur til SF i går. "Hva skal jeg skrive om det da Ingar?" Svar: "En kunst og kulturreise! Var innom gallerier (SFMOMA, se tredje bilde) og oppsøkte beat-generasjonens bokhandlere og kafeer. Der følte jeg meg hjemme (selvfølgelig, liksom), selv om jeg var nok litt skuffet over at de viste golf på TV på Vesuvio (stamkafeen til Allen Ginsberg og Jack Kerouack og dessa der)." Ingar elsker jo golf, men jeg skjønner på han at visse ting skal liksom holdes adskilt! Ingar fortsetter: "Jeg hadde også en koselig sykkeltur langs pierene og langs strendene mot Golden Gate bridge. Her er vindsurfingbrettene byttet ut med kite-boards!" "-Ja, mener du dette er en trend? "-Ja!" Ok, folks; siste mote nytt fra Nord California says: Bytt ut vindsurferbrettene deres med kiteboards." For oss som henger litt mer bakpå, og fremdeles liker windsurfing, så får det holde at vi bare vet om det. : 0) Om litt drar vi "down town" Palo Alto en tur, kikke litt på folk og fe.

Anoreksia også i akademia

I går var det min tur til å legge frem en artikkel på Scancor seminaret. Det var veldig nyttig. Artikler er egentlig en litt anorektisk sjanger. Man skal liksom si så lite i hver artikkel, og det var vel hovedinnsikten jeg fikk fra kommentarene også. Forsåvidt har det gjentatt seg på alle seminarene, altså at de fleste ønsker å si mer i sine artikkelutkast enn det denne sjangeren tillater. -Ett plott, altså! Det motsatte av det jeg og Gro H.B. vil si; nemlig at alt henger jo sammen med alt. Men man får vel finne seg i at store deler av akademia er en slik artikkel-verden. I mellomtiden koser jeg meg med valget mitt om å skrive en monografi, og jeg skjønner mer og mer K.Arnes kommentar om "å tillate seg å skrive en monografi." Der får man lov til å si litt flere ting, kanskje. Men regelen om et hovedplott gjelder nok også her. Dyktige Lone skriver artikler og klager på manglende muligheter til å gå i dybden. Fra det ene til det andre; I dag bør jeg finne ut av tech-campen som jeg tenker at Magnus skal på. Her i Silicon valley (her er google, facebook, plaxo, HP og "alle andre" tech firmaer) er det selvfølgelig tech camps. Det går ut på å designe spill-programmer. Det foregår her på Stanford og de er superdyre, men det ser altså veldig spennende ut!! Gutta fortsetter tennisuka og jeg blir med på andre økt i dag.

Fra feriebesøk til tennisuke!

Nå har vi nettopp sagt "takk for denne gangen" til Inger Janne og gjengen. Vi har hatt noen superfine california dager sammen, først i sør, så her nord, og nå drar de videre til Seattle, hvor det visstnok er varmebølge. På turene rundt i sør- og sentral CA og her nord har været vært vekslende, men i Palo Alto har jeg altså hittil kun opplevd solskinn og deilig sommervær. I SF og langs kysten kan det være riktig kaldt og tåkete, men dette forsvinner straks vi nærmer oss Palo Alto. Dette er altså riktig sted, dere! I morgen er det jobbing igjen for min del og gutta skal ha tennisuke. De skal ikke på summercamp, men Ingar "fysioterapeut" er coachen. De starter som kjent med joggetur langs elva (som vissnok både har trout and turtles, men elva er nå tørket ut!) også skal de på tennisbanene på Stanford. Har jeg rukket å fortelle at både Venus og Serena Williams, er her, sammen med hele kvinneeliten i verden på en turnering på Stanford (US-open serien). I kveld er det finaler i double og single. Serena og Venus kom til double finalen, men kun Venus kom videre til single-finalen ved å vinne over Maria Sharapova i kvarten. Topp-seedede Serena tapte for en "unseeded" australier, Samantha Stosur. Venus har nettopp spilt ferdig finalen mot Marion Bartoli (Frankrike), og Bartoli vant overraskende (sjekket akkurat på nettet). -Og i dette øyeblikk starter doublefinalen; Oj, jeg tar meg en tur bortom, jeg. Det er jo kun en sykkeltur unna. -Stanford altså, her skjer jo alt! (Ps Magnus og jeg kom gratis inn på double finalen, en hyggelig vakt hjalp oss med det. Søstrene sisters vant, det var skikkelig kult å se på. De var veeldig gode. Når Serena kom mot nettet og smashet ballen, så gikk den til himmels! Vi traff gamlefar utenfor. Er de Jehovas vitner? Han hadde en slik t-shirt. Når han ble gratulert av en han kjente ved siden av oss, virket han ikke overrasket over seieren - han har begynt å bli bortskjemt : -)