
fredag 31. juli 2009
onsdag 29. juli 2009
Back in Palo Alto!

Herlig LA tur! Vi er fulle av spennende opplevelser, også er det, som alltid, godt å komme hjem og fordøye det hele. Turen gikk som følger; start i Palo Alto, hurtigste vei til LA med Interstate 5. Det gikk så det suste gjennom det vi tror må være Californias matkammer; uendelige sletter med grønnsaker og frukt. Hver tiende bil var en semitrailer med knallrøde tomater. Vi har aldri sett så mange tomater i våre liv! Men dette er jo som kjent tomatketchupens hjemland. Så gjennom Pacheta mountains (tror jeg det het), også Los Angeles. Vi kjørte ganske rett på Grafton on Sunset hotellet. Et hyggelig og prisgunstig (!) designhotell midt i Hollywoods hjerte. Madonnas store hus lå noen hundre meter lengre bort. Først tenkte jeg at hun sikkert bare har en etage av dette huset, som likner et slott, men hør; vi snakker om Madonna, en moderne pop millardær dronning. Hun har sikkert hele smæla! Utenfor hotellet traff vi straks noen kjente fjes; Inger Janne og gjengen! -Awsome! -Også her da gitt. Joda, det var avtalt. Vi "gjorde" Hollywood lørdag og dro til Disneyland på søndag, som også var Erlends ellveårsdag. Som bursdagsbarn med stor bursdagsbutton kom han gratis inn og jammen ble han hentet frem til å danse med i Disney-paraden. Både Hollywood og Disneyland, og alle strendene vi besøkte, som ligger som perler på en snor utenfor LA fortjener egne omtaler. Malibu var jo virkelig awsome, med alle surferne. Magnus og Kyrre vil nå begynne og surfe (vi får som Vaselina starte med "surfbrett i kryssfiner på Toten") eller melde dem på summer camp som "Life guard" på Avila beach. Masse håpefulle Baywatch- ungdommer deltok på dette, og vi sto og så på treningsmetodene. Mye løping ut og inn av vannet med håndholdte redningsscootere og surfebrett. Big Sur er selvfølgelig vakkert. Bratte klipper som stuper ned i de ville bølgene fra The Pacific. Så via Carmel og Monterey til Palo Alto. En fantastisk tur!
torsdag 23. juli 2009
Soccer camp and print book


"Hva synes dere om soccer camp da?" spør mor. "Gøy!" sier Kyrre "Morsomt!" sier Magnus. Begge synes det godt kunne ha vart enda lengre, for i morgen er nemlig siste dag på "British soccer camp" med Mike, Jack, Nathan og Mark, som er master studenter i idrett i Manchester, UK, og de er selvfølgelig fotballspillere. De har holdt på siden mandag, med soccer camp fra 9-12, med øvelser av forskjellige slag, også en halvtimes pause , og deretter "Golden Goal" hvor de spiller enda mer fra 1230 - 1430. Kyrre er høvding for han er eldst og størst av de alle sammen. Kyrre klarer ingen å si, men de gjør så godt de kan; "Kye," "Kary," "Kuri." Magnus sitt navn tar de med en gang "Mægnøs," sier de. Kanskje de har det navnet her? Magnus er også høvding på soccer camp, for han er så god i forhold til de amerikanske guttene. "Noen av de kan endel altså, men de er ikke fra USA" opplyser Kyrre. Men det er moro å spille når "coachene" spiller med. De roper: "Pass!" "God job!" "Nice try!" "Great effort!" og spillerne sier det også til hverandre. Den litt irriterende og slitsomme Barron yppet seg på Magnus i dag, hvorpå Magnus tok igjen (Magnus sin versjon). Når Barron (naturlig nok) ble lei seg, spurte Jack (coachen): "Hva er galt nå da, Barron" ("..fordi det liksom hele tida var noe med han" sier Kyrre). Barron sa det som det var, at Magnus hadde sparket ham i benet. Så sier Jack (Kyrre overhørte det hele): "Hvis det var Magnus så mente han det ikke, because he is nice." Ja, ja, det kan jo lønne seg med et godt rykte noen ganger, Magnus. Hele soccer campen foregår i Mountain view, en naboby. Vi leier bil i to uker nå, en morsom Jeep. Den skysser vi ungene ut til Mountain view med. Ingar måtte vente litt på dem i går, og gikk til en bokhandel ("En kjempe alright bokhandel, altså," sier Ingar). På vei ut av bokhandelen blir han intervjuet av lokalavisen, sånn fem på gaten, vet du, om hva han foretrekker av e-bøker og trykte bøker. I dag hentet vi avisen og der så vi Ingar Kvebaek, Norway, med bilde og det hele, som driver og uttaler seg (midt i e-verdenen Silicon valley) om at han liker papirbøker best: "Print book" sier Kvebaek. "I like the paper. I like the smell. I like to have an idea of the beginning and the end."sier denne kloke nordmannen : o)
onsdag 22. juli 2009
Scancor

Scancor er en hyggelig plass å være. Tror vi er 15 stykker her i alt, noen "junior-" og noen "senior faculty," som det heter, i tillegg til en postdoc fra Norge, Sverige og Danmark, og Annette selvfølgelig. De tre postdoc -ene sitter ved andre institutter ved Stanford (Business school og School of Education). Til daglig nå i juli er vi kanskje åtte stykker, fordi de forskjellige drar på ferieturer innimellom. Hver mandag er det faglige seminarer, og der er vi omkring 10 stykker nå i sommer. Det kommer nok flere i august. Da kommer en del nye "scholars" også, og noen drar. Hver fredag kl. 16.30 er det en sosial sammenkomst i foajeen her, for alle "visiting scholars," gjerne med familie. Da serveres noe drikke (brus, californisk vin) og snacks. Da dukker de opp som ikke er her til daglig også. Det er veldig hyggelig. Det går på omgang hvem som kjøper inn. Kl. 1200 hver dag kommer Kim og roper "Lunch, anyone?!" -Og da tutler vi ut fra kontorene våre og lunsjer, som regel på Tresidder, hovedkantinen ved Stanford. Men det finnes et utall små og større spisesteder på Campus. Scancor ligger i Ceras building, som huser School of Education. Det er ingen luksuskontorer, men de er helt greie. Det er to på hvert kontor, også bruker vi seminarrommet. Der sitter danske Lone, Toke og jeg. Akkurat nå er den andre nordmannen her på ferie og jeg kan bruke kontorplassen hans. Helt greit. Faglig sett er det et bra sted å være. Alle er organisasjonsforskere på et eller annet vis. Vi har forskjellig fagbakgrunn, noen kommer fra Business schools, noen kommer fra tekniske universiteter, noen fra helsefagsinstitusjoner, og atter andre er sosiologer, statsvitere og slikt. Stort sett sitter folk og jobber med sitt, men noen av oss jobber med ganske tilgrensende prosjekter, så da har vi mye å snakke om, og det er spennende! Om man driver med nyinstitusjonell org. teori for eks., så er det alltid noen forskjeller i måten folk jobber på metodisk og analytisk, og i forhold til teoretisk vektlegging. Litteraturtipsene flyter på kryss og tvers, og denne utvekslingen beriker naturligvis det vi jobber med. Andre tips som flyter rundt er forskjellige utfartssteder. "Wenn jemand eine Reise tut hat er immer etwas zu erzählen," og her drar folk på tur så det suser etter. Las Vegas er et yndet utfartssted, Yosemity nasjonalpark, Los Angeles, Death Valley, Big Sur, Monterey og Carmel ved kysten, Napa Valley og hele tiden San Francisco. Hvor langt er det dit, hva så du der, koster det mye...osv. Det er en hel skuff her med kart og reisehåndbøker. Dette stedet er et ypperlig sted å jobbe, også er det et ypperlig sted å feriere, så slik blir det "..a splendid place to combine business and pleasure!" Der er vi gode : -)
tirsdag 21. juli 2009
Zlatan Ibrahimovic!

Dere kjenner han, ikke sant?! Han spilte fotball på søndag her på Stanford stadion, og Magnus, Kyrre og Ingar og undertegnede var der! Som nevnt i tidligere blogg, så spilte Inter Milan mot Club America, som er en toppklubb i Mexico. Det var halvfull stadion, "bare" 31.026 tilskuere, og de fleste var tilhengere til Club America. De lagde skikkelig liv og røre på stadion. Lokalavisen her var litt skuffet, fordi de mente at denne kampen kom til å komme litt i skyggen av Beckhams reunion med LA Galaxy. Han har jo vært til utlån hos AC Milan, og nettopp AC Milan kom på besøk til Galaxy på samme dag, med masse fyrverkeri og festivitas. Men vi synes det var flott å se svenske Ibracadabra, som han også kalles. Han lafser rundt der fremme og venter på det rette øyeblikket til å slå til, hurtig som en tiger. På corner og i dødballsituasjoner er det minst to mann som passer ham opp, men da er jo problemet det at det er så mange andre gode spiller som får for mye rom til å boltre seg, så svisj der satt`n. Kampen endte faktisk og uventet uavgjort etter full tid. Men da ble det straffekonk. En Inter spiller sendte ballen til himmels (Riva?), og tro det eller ei men Inters keeper reddet Club Americas neste straffe! Hurra! Men...nei, dommeren vil at straffen skal tas på ny!! Hvorfor det!!? Keeper har jo lov til å bevege seg på linja nå... Hm, kanskje han beveget seg fra linja? Iallefall; ballen settes i mål og Club America vinner kampen. Treneren Josè Mourinho protesterer! Men se; han har ikke den blanke dressen på i dag. Det er varmt og det er en vennskapskamp. De rike fotballspiller guttene er på sommerferie i California. -Og livet er deilig!
søndag 19. juli 2009
Her er vi!

Nå er det søndag morgen på Tresidder på Stanford. I går kjørte vi to etasjers tog til San Fransisco. Vi tok cable car ned til Fishermans wharf. Der var vi på Pier 39 der så vi på sjøløver og det sto at det var 350 sjøløver der da. Vi var på aquariumet og så masse rare fisker, krabber, maneter, haier og blekkspruter. På kaiene var det masse underholdning, sirkusartister, spraybokskunstnere som solgte bilder for 10$ og 7$. De hadde butikker med masse rart de hadde en butikk med masse ting fra havbunnen det var også masse haitenner der. Det var en østers butikk der du valgte egne østers og så fikk du 1 perle eller flere. Vi dro opp til sjømanns kirken men der var vi for sent ute. så tok vi bussen ned til Caltrain (Magnus og Kyrre).
Pappas kjede på sykkelen røyk i går på vei hjem fra togstasjonen. Han tok det som et tegn på at tiden går for fort her in the states.
Neida, men det er ikke bare bare for en som lar inntrykkene gå sterkt inn på seg. Det er mye nytt å forholde seg til, og enormt mange muligheter. Amerikanerne har jo også en holdning som går på at det er viktig å få med seg mest mulig, det blir en slags markør for suksess, og mening. Det pussige da, er jo at jeg en dag ble sittende å lese en bok jeg tok med meg av en amerikansk forfatter, Jonathan Franzen. Han sier mye i et essay om den fremmedgjøringen en forfatter kan føle i møte med den moderne amerikanske kulturen, "den virtuelle", og hvor håpløst det kan føles å skrive noe til en kultur som er "deep and profoundly superficial". Og det er kanskje det mest interessante for meg, med en sånn reise, å merke hva en slik kontekst (å være her) gjør med min forståelse av "liv" (Ingar)
Pappas kjede på sykkelen røyk i går på vei hjem fra togstasjonen. Han tok det som et tegn på at tiden går for fort her in the states.
Neida, men det er ikke bare bare for en som lar inntrykkene gå sterkt inn på seg. Det er mye nytt å forholde seg til, og enormt mange muligheter. Amerikanerne har jo også en holdning som går på at det er viktig å få med seg mest mulig, det blir en slags markør for suksess, og mening. Det pussige da, er jo at jeg en dag ble sittende å lese en bok jeg tok med meg av en amerikansk forfatter, Jonathan Franzen. Han sier mye i et essay om den fremmedgjøringen en forfatter kan føle i møte med den moderne amerikanske kulturen, "den virtuelle", og hvor håpløst det kan føles å skrive noe til en kultur som er "deep and profoundly superficial". Og det er kanskje det mest interessante for meg, med en sånn reise, å merke hva en slik kontekst (å være her) gjør med min forståelse av "liv" (Ingar)
fredag 17. juli 2009
Burritos og graut!

Hei! I dag er det fredag, og vi har spist lunsj på Tresidder (ei av kantinene på Stanford), sammen med danske Toke. Kyrre spiste meksikansk Burrito, Magnus spiste italiensk pizza, Ingar spiste am. salat og jeg spiste japansk sushi. Hele verden på lunsj tallerkenen! I dag har jeg meldt gutta på soccer camp i Mountain View (naboby). Den går av stabelen 20.-24.juli. Først trening fra 9-12 am, deretter spilling fra 12.30 til 2.30 pm (jeg øver meg på am og pm). Men på søndag skal vi varme opp til soccer-camp uka med å se på en storkamp. Tro det eller ei, men Inter Milan kommer faktisk på besøk på Stanford stadion, og de skal spille en turneringskamp mot Club America, som er et av de beste lagene i Mexico. Egentlig går det ganske stille for seg, fordi soccer lever en beskjeden tilværelse her i USA, i skyggen av am. football og baseball (og basketball og annet). Men vi er jo i fyr og flamme over dette! I morgen, lørdag, tar vi en tur til San Francisco med toget, og kanskje vi svinger innom Sjømannskirka på veg fra Fishermans warf, for å spise lørdagsgrøten der. De serverer nemlig norsk graut hver lørdag, "..and nothings like a free lunch!"
Abonner på:
Innlegg (Atom)


















