How are you?

Amerikanere er høfligere enn oss skandinaver. Vi har lært på skolen hva vi skal svare når engelskspråklige folk sier "How are you?" I fjerde klasse lærte jeg at vi skal svare "I`m very well, thank you." Men det gikk litt tid før jeg klarte å forholde meg helt naturlig til dette. Tror det er slik for skandinaver flest. Det herre snakket om hvordan man har det, blir litt for mye, i forhold til hva vi er vant med, som er et kortfattet "Hei!" Jeg har kommet over det nå, og jeg babler i vei om dette temaet på amerikansk vis. Magnus synes fremdeles det er litt pinlig, fordi det skal gå så fort, liksom. Man skal liksom svare "I`m fine." Men det er enda hyggeligere hvis en viser den andre litt oppmerksomhet også "What about yourself?" Da blir de blide da! De sier også "Hi" her og de uttaler det faktisk akkurat som på norsk. Jeg sa litt sånn "hai" i begynnelsen, men har nå lagt om til "Hei." Spørs om de har blitt litt påvirket av skandinavisk? I går kom det en eldre herre bort til lunsjbordet vårt på Tresidder og sa "Hei, talar ni svanska?" Han var svensk ættet, og hadde lært seg svensk, og synes det var "jättetrevligt" å snakke med oss. Han het Ted Anderson og var professor i statistikk og økonomi her ved Stanford. Jammen viste det seg at han også var medlem av "Det norske vitenskapsakademi," og det henger som kjent høyt. Når jeg "googlet" ham så viste det seg at han var 91 år! -Og så frisk og sprek. Det er kult det! Skal få Magnus til å skrive litt om Tech-campen i kveld. Høre åssen det går med høflighetsfrasene :O) How do you do, and see you later!