Nå er det søndag morgen på Tresidder på Stanford. I går kjørte vi to etasjers tog til San Fransisco. Vi tok cable car ned til Fishermans wharf. Der var vi på Pier 39 der så vi på sjøløver og det sto at det var 350 sjøløver der da. Vi var på aquariumet og så masse rare fisker, krabber, maneter, haier og blekkspruter. På kaiene var det masse underholdning, sirkusartister, spraybokskunstnere som solgte bilder for 10$ og 7$. De hadde butikker med masse rart de hadde en butikk med masse ting fra havbunnen det var også masse haitenner der. Det var en østers butikk der du valgte egne østers og så fikk du 1 perle eller flere. Vi dro opp til sjømanns kirken men der var vi for sent ute. så tok vi bussen ned til Caltrain (Magnus og Kyrre).
Pappas kjede på sykkelen røyk i går på vei hjem fra togstasjonen. Han tok det som et tegn på at tiden går for fort her in the states.
Neida, men det er ikke bare bare for en som lar inntrykkene gå sterkt inn på seg. Det er mye nytt å forholde seg til, og enormt mange muligheter. Amerikanerne har jo også en holdning som går på at det er viktig å få med seg mest mulig, det blir en slags markør for suksess, og mening. Det pussige da, er jo at jeg en dag ble sittende å lese en bok jeg tok med meg av en amerikansk forfatter, Jonathan Franzen. Han sier mye i et essay om den fremmedgjøringen en forfatter kan føle i møte med den moderne amerikanske kulturen, "den virtuelle", og hvor håpløst det kan føles å skrive noe til en kultur som er "deep and profoundly superficial". Og det er kanskje det mest interessante for meg, med en sånn reise, å merke hva en slik kontekst (å være her) gjør med min forståelse av "liv" (Ingar)
Pappas kjede på sykkelen røyk i går på vei hjem fra togstasjonen. Han tok det som et tegn på at tiden går for fort her in the states.
Neida, men det er ikke bare bare for en som lar inntrykkene gå sterkt inn på seg. Det er mye nytt å forholde seg til, og enormt mange muligheter. Amerikanerne har jo også en holdning som går på at det er viktig å få med seg mest mulig, det blir en slags markør for suksess, og mening. Det pussige da, er jo at jeg en dag ble sittende å lese en bok jeg tok med meg av en amerikansk forfatter, Jonathan Franzen. Han sier mye i et essay om den fremmedgjøringen en forfatter kan føle i møte med den moderne amerikanske kulturen, "den virtuelle", og hvor håpløst det kan føles å skrive noe til en kultur som er "deep and profoundly superficial". Og det er kanskje det mest interessante for meg, med en sånn reise, å merke hva en slik kontekst (å være her) gjør med min forståelse av "liv" (Ingar)
Trine har nå fått skrivehjelp, forstår jeg. Takk for spennende nyheter.
SvarSlettJeg har jo vært i SF og kan lett forestille meg familiens møte med alt dette som er annerledes, det hastige, det nye.Vi føler med på klokka, som i dette nu er 00.30. I går kom Kamilla, Ole Christian og Hnna i sin splitter nye Peugeot 308. Hanns komentar på hytta: Her er ikke TV. Her kjøleskap med melk. Fin observasjon! 90 mm. nedbør i A.Agder fra fredag kl. 20.00 til lødag kl. 20.00, men det hindret ingen fra å stupe fra brygga. I dag stilte legen min diagnosen i døra: "Sterkt fremskreden demens. De har ikke time før i morgen". Men tid har jeg, mase tid - 24 timer pr. døgn (fortsatt!). Carpe diem. Far + 4 til.
He, he, jeg har møtt opp til gale tidpunkt i hele mitt liv, så jeg har en slags medfødt demens, tror jeg. Hanna har skjønt hva som er viktig - det er bra! Hils til alle!
SvarSlett